Sikori (cichorium intybus L.)

Sikori er en flerårig urt i korgplantefamilien. Det blir 40–100 cm høg, med blå blomster. Bladene kan minne om løvetann, men sikoriblad har hår på midtnerven på baksiden. Sikori er funnet fra Østlandet, langs kysten til Trøndelag, og det er også observert så langt nord som til Harstad.

I utenlandske forsøk har en vist at sikori kan ha egenskaper som utfyller vanlige grasblandinger når det gjelder innhold av protein, mineraler og fordøyelighet. Det er også vist at planten kan ha en anti-parasittær effekt. Forsøk utført ved Bioforsk Økologisk (Tingvoll i Møre- og Romsdal) i 2012 og 2013 viste at også under norske forhold har sikori høgere innhold av protein og mineraler. Overvintringsevnen til sikori var også god de to årene forsøket ble gjennomført. I denne forsøksserien ble det gjort beiteforsøk med lam, og tilvekst på lam var større for lam som hadde beiter med sikori enn uten.

Smalkjempe (plantago lanceolata)

Smalkjempe er en flerårig urt med bred utbredelse i tempererte områder. I Norge har vi sett den utbredt så langt nord som til Troms. Arten har vært brukt som beiteplante i New Zealand, og der har de foredlet fram to «fôrsorter». Smalkjempe er sterk mot tørke. I utenlandske forsøk viser smalkjempe at den kan etablere seg raskt, nesten like raskt som raigras. Bladene er velsmakende for beitedyr, og gir et fôr rikt på mineraler.

Interessen for smalkjempe har økt de siste årene da den blir promotert for å gi mindre nitrogen til urinen. Det er forsøksserier i gang i andre land som ser på om smalkjempe kan redusere dannelsen av metan i vomma. I et beiteforsøk med kviger har et beite med sju arter av villblomster inkludert smalkjempe, gitt mindre metangassutslipp enn beite med rent raigras. Andre forsøk med melkekyr har ikke gitt samme resultatet. Sammensetningen i arter har imidlertid variert i disse forskjellige forsøkene. Et annet fôringsforsøk viser at melkekyr fôret med smalkjempe som eneste diett reduserte metanutslipp sammenlignet med dyr fôret med kun raigras. I New Zealand har interessen for smalkjempe i beite økt, og vi merker at interessen for smalkjempe i beiteblandinger er økende også i Europa.

Forsøk i belgia med sikori og smalkjempe.

Basert på høge kunstgjødselpriser i 2022-23, og et overordna politisk mål om mere artsrike beiter i Belgia, ble det igangsatt et forsøk med flerårig raigras, kløver, sikori og smalkjempe i ulike blandingsforhold. Forsøket ble satt i gang september 2020 og varte til oktober 2023. Forsøket hadde fem slåtter (se tabell).

2021 var den våteste sommeren som noen gang er registrert i Belgia, mens 2022 ble en av de varmeste, tørreste og solfylte somrene i historien.

Observert sommeren 2021

- 12,5 kg N per dekar kan se ut som om å ha høgere avling i den artsrike blandingen enn i den rene gras/kløverblanding, men forskjellene er ikke statistisk sikre.

- Å øke N-gjødslingen på urterikt beite øker avlingen, men 12,5 kg N ser ut til å være en god anbefaling.

Observert sommeren 2022 (den tørre sommeren):

- Urterik eng har signifikant høgere avling enn monokultur med gras, og er sammenlignbar med ren gras/kløverblanding.

- Ingen effekt av høgere mengde N

Hvor varig er sikori og smalkjempe i beite?

- I dette forsøket fra Belgia var kløverprosenten mer enn 50 prosent fra 3. slått og ut sesongen

- Prosentandelen av sikori og smalkjempe økte sommeren 2021, men andelen gikk ned sesongen 2022

- Visuelle målinger kan tyde på at smalkjempe er mer varig enn sikori

- I mai 2023 var så godt som all sikori og smalkjempe borte

Ikke statistisk sikker avlingsøkning

I de to årene med en våt sommer og en tørkesommer ga ikke smalkjempe og sikori noen statistisk sikker høgere avling. I den våte sesongen ga den urterike enga respons på økt nitrogengjødsling, men ikke tilsvarende respons på å øke nitrogenmengden tørkesommeren 2022. Smalkjempe og sikori holdt seg to år i enga, og deretter ble det borte. En av årsakene kan være at det var altfor høy andel av kløver i alle leddene. Selv graset hadde problemer med etableringen der det var mye kløver.

Referanser: https://www.forskning.no/planteverden- bioforsk-husdyr/frer-lam-med-eksotisk- salat/

Vanden Nest, Thijs. 2024. Persistency of plantain & chicory in intensively cut grasslands, Flanders Research Institute for Agriculture, Fisheries and Food. Poster 37 at EGF Conference Netherlands 2024